Mensen er ikke alltid til å stole på. Noen kan nærmest stille klokken etter den, mens andre har vent seg til at den kommer som en overraskelse hver eller annenhver måned.

Selv om det er vanlig å ha uregelmessig eller uteblitt mens i løpet av livet, er det greit å vite hvorfor den ikke er regelmessig, og om du bør få sjekket det. Her ser vi nærmere på årsakene og svarer på når du bør oppsøke hjelp.

• Hva regnes som uregelmessig mens?
• Årsaker til forsinket mens
• Uregelmessig mens i tenårene og puberteten
• Kan stress gjøre mensen forsinket?
• Uregelmessig mens etter svangerskap
• Andre årsaker til uregelmessig mens
• Plutselig uregelmessig mens og når du bør oppsøke hjelp

Uregelmessig mens kan bety litt ulike ting. Det kan være at man får mensen ofte, at den kommer tidligere enn man er vant til, eller at mensen kommer to ganger i løpet av en måned (noe som kalles metroragi). Det kan også innebære at mensen bestemmer seg for å hoppe over en måned (amenoré), eller at den bare kommer et par ganger i året, noe som kan bety at man har PCOS (polycystisk ovariesyndrom). Eller at man selv velger å stoppe eller utsette mensen. Uregelmessig mens vil altså si at blødningsmønsteret ikke følger menssyklusen, og at man enten får lite eller nesten ingen mens, eller at man får mye mer enn man bør eller pleier å få.

Alt dette regnes som uregelmessig mens, og for alle disse situasjonene finnes det mensbeskyttelse. Ved kraftig menstruasjon kan man bruke bind for større mensmengde og menskopp. Og små mengder kan fanges opp av et bind for liten mensmengde eller et truseinnlegg mot slutten av mensen.

Vi vet altså at mensen kan bli uregelmessig eller til og med utebli helt. Men hva skyldes det? Her er de vanligste grunnene til forsinket eller uteblitt mens:

• Hormoner som lærer seg menssyklusen i puberteten og tenårene, noe som kan medføre uregelmessig eller uteblitt mens de første årene etter at man har fått mensen
• Graviditet og fødsel, som kan påvirke menssyklusen og hormonene
• Stress
• Prevensjonsmidler
• Overgangsalder
• Plutselige endringer i livssituasjonen

Konstante endringer i både kropp og hode – det er puberteten i et nøtteskall. Et tegn på pubertet er nettopp mens, og det er svært vanlig at den er uregelmessig i starten.

I puberteten må hormonene lære seg menssyklusen. Når den første mensen har dukket opp, bør man være forberedt på at det kan gå alt fra to uker til et halvt år til neste gang. Det er altså ikke garantert at neste mens kommer etter nøyaktig 28 dager, som er den gjennomsnittlige lengden på menssyklusen.

Ja, stress påvirker menssyklusen (og hele kroppen) i større grad enn du kanskje tror. Ny skole, ny jobb eller en langvarig flytteprosess kan virke forstyrrende inn på menssyklusen. Men også konflikter eller problemer med venner, familie eller kjæreste kan gjøre at kroppen reagerer med stress, og at et hormon ved navn kortisol begynner å ta for mye plass i kroppen. Det kan forstyrre østrogenet og progesteronet (altså hormonene som har ansvaret for at mensen fungerer som den skal), slik at menssyklusen kommer ut av rytmen. Mensen kan da komme for tidlig, utebli helt eller komme oftere.

En annen type stress som påvirker menssyklusen, er kroppslig stress. Trener du mye, men spiser for lite eller slurver med restitusjonen, kan mensen forsvinne. Hvis du går mye og raskt opp i vekt, kan det også påvirke mensen.

Svangerskap og fødsel påvirker menssyklusen på ulike måter. Først og fremst ved at mensen tar en pause mens du er gravid. Uteblitt mens er faktisk et av de tidligste tegnene på graviditet. Men det skjer også mye mer i kroppen under et svangerskap, og det påvirker hormonene i stor grad. Dette innebærer også at kroppen må få tid til å finne tilbake til sin vanlige rytme etter at den har båret frem og født barn. Derfor tar det ofte en stund før mensen kommer tilbake etter en fødsel – minst seks uker. Hormonene må også finne tilbake til sine vanlige nivåer og føle seg hjemme i en kropp som har endret seg! For den som ammer, pleier ikke mensen å dukke opp igjen før man har sluttet å amme eller redusert ammingen kraftig. Derfor er det veldig vanlig å ha uregelmessig mens de første syklusene etter at mensen har kommet tilbake etter svangerskapet. Mange prøver da å finne ut hvilken mensbeskyttelse de skal fortsette å bruke. Vil du gå over fra tampong til bind? Eller hva med å prøve menskopp, som i likhet med bind fås for ulike mengder mens? Menskopp kan også kombineres med bind ved større mensmengde.

Som du nok allerede har skjønt, er det hormoner som står bak uregelmessig mens. Og i tillegg til pubertet, stress og graviditet kan prevensjonsmidler påvirke hormonene. Med andre ord kan p-piller, spiral, p-stav og lignende forårsake forsinket eller til og med uteblitt mens. Det skyldes at hormonene i prevensjonsmiddelet må lære seg å samarbeide med kroppens egne hormoner. Dette kan gå fort eller ta et par-tre måneder, så vær snill og tålmodig mot kroppen – den gjør så godt den kan, men har mye nytt å forholde seg til!

En annen ting som påvirker hormonene, er overgangsalderen og tiden før – altså perimenopausen. Da skjer det en gradvis reduksjon av hormonene østrogen og progesteron, og eggløsningen kommer ut av rytmen. Det gjør i sin tur at mensen blir uregelmessig, og at den til slutt forsvinner for godt.

Også spontanabort kan føre til at mensen ikke følger sitt vanlige mønster, siden kroppen har begynt å innstille seg på noe annet enn å følge menssyklusen.

Plutselig uregelmessig mens og når du bør oppsøke hjelp

Det kan altså være mange grunner til at mensen uteblir, blir uregelmessig eller er forsinket. Som vi har sett, kan det skyldes for eksempel pubertet, graviditet, stress, overgangsalder eller prevensjonsmidler. I de fleste tilfeller vil menssyklusen finne tilbake til sin vanlige rytme. Men det er likevel viktig å følge med på eventuelle mensplager, for det kan være andre, bakenforliggende årsaker til at mensen uteblir eller er forsinket. Skriv derfor opp når du har mensen, og hvor mye mens du har (eller bruk Libresses menskalender). Hvis menssyklusen bruker mer enn tre måneder på å finne tilbake til sin vanlige rytme, bør du kontakte lege, helsesykepleier eller jordmor for å sjekke at alt er som det skal! Der også lurt å ta celleprøve hos gynekolog i tråd med anbefalingene for din aldersgruppe.

Informationen på denne side er læst og godkendt af Libresses jordemoder. Den medicinske information i denne artikel stilles dog kun til rådighed i informationsøjemed og må ikke bruges til at stille diagnoser eller udføre behandlinger. Konsultér altid din læge for at få information om specifikke helbredsmæssige tilstande.