Endometriose – årsak, symptomer og behandling

Faktasjekket av jordmor Amelie Jensnäs Joäng

Uvanlig kraftig menstruasjon og ekstreme menssmerter? Da er det fare for at du har sykdommen endometriose. Men hva er endometriose, og hva er de vanligste symptomene? Er det farlig? Arvelig? Og hva kan man gjøre med det? La oss gi noen svar!

• Hva er endometriose?
• Symptomer på endometriose
• Endometriose og IBS
• Utredning av endometriose
• Endometriose og graviditet
• Endometriose under og etter overgangsalder
• Hva kan lindre smertene?

Du har kanskje hørt snakk om det, men hva er egentlig endometriose? Det er en sykdom som ofte er veldig smertefull, og der celler som ligner på livmorslimhinnen (altså den som kommer ut når du har mensen), havner utenfor livmoren og fester seg på feil steder. Cellene begynner å vokse og forårsake betennelser inne i bukhulen, og kroppen prøver da å støte ut vevet som er kommet på avveier. Det kan være like smertefullt som det høres ut.

Vevet som har havnet på feil sted, utvikler seg ofte til cyster eller arrvev ved eggstokkene, ved egglederne, utenpå livmoren, på innsiden av magen eller i tarmer og urinblære – men kan også dukke opp andre steder i kroppen. Når mensen nærmer seg, gir hormonene signal om at livmorslimhinnen skal begynne å blø. Men signalene fanges også opp av vevet som sitter utenfor livmoren, og som begynner å blø uten at mensen har noe sted å gjøre av seg. Det fører til betennelse og sterke menssmerter, men også til at det som finner veien ut, blir kraftig menstruasjon.

Hvorfor får man endometriose?

Vi vet faktisk ikke hvorfor enkelte får endometriose, siden det ennå ikke er forsket så mye på det. Endometriose kan være forferdelig å leve med, men er i seg selv ikke farlig. Til en viss grad er det imidlertid arvelig, noe som innebærer at du har større risiko for å få sykdommen hvis en slektning har den. Har du hatt bekkeninfeksjon eller såkalt retrograd menstruasjon, har du også større risiko for å utvikle endometriose. Det innebærer at mensblodet renner tilbake via egglederne til det lille bekkenet i stedet for ut gjennom skjeden, slik det burde. Blodet inneholder livmorslimhinneceller som fester seg til bekkenveggene og andre organer, der de tykner og blør hver gang du har mensen. Det vanligste er at man får endometriose i tenårene, noen år etter at man har fått mensen, men det kan ta flere år før man får stilt diagnosen.

Endometriose er beslektet med adenomyose – en annen inflammatorisk, autoimmun sykdom der livmorslimhinnecellene vokser inn i livmormuskelen. En annen tilstand med symptomer som minner om endometriose, er syndromet PCOS (som ikke er en sykdom), men det finnes noen viktige forskjeller som det kan være lurt å sette seg inn i.

Det finnes flere ulike tegn på at man har endometriose, og de kan variere fra person til person. Det er heller ikke sikkert at man merker noe til symptomene. Noen er faktisk ikke klar over at de har sykdommen. Men hos de som har plager, kommer de oftest i bølger og blir verre med jevne mellomrom. Endometriosen kan også endre seg med tiden og gå fra å gi symptomer noen dager i måneden til å holde på flere måneder i strekk. Listen over symptomer er lang, og det er viktig å være klar over at selv om du har noen av dem, er det ikke sikkert du har nettopp endometriose!

De vanligste symptomene på endometriose

• Sterke smerter før og/eller under mensen
• Smerter ved eggløsning eller på andre tidspunkter innimellom mensen
• Smerter selv om man har tatt reseptfrie smertestillende tabletter
• Ryggsmerter og vondt i ledd
• Kraftig, langvarig og hos enkelte også uregelmessig menstruasjon
• Smerter når man tisser eller bæsjer, men også andre symptomer som minner om urinveisinfeksjon
• Smerter langt inne i skjeden og i magen ved vaginalt samleie
• Symptomer som minner om IBS, for eksempel oppblåst mage
• Blod i urinen eller avføringen når du har mensen
• Nedsatt allmenntilstand, trøtthet, kvalme og en følelse av at man har feber
• Krampe i endetarmen
• Problemer med å bli gravid
• Vektøkning

Som om det ikke var nok at endometriose kan forårsake betennelser og sterke menssmerter, kan sykdommen også innebære tarmplager som minner om IBS. IBS er et syndrom som forårsaker mage- og tarmplager – og dermed blant annet smerter og diaré eller forstoppelse. Hvis du har endometriose, kan du få smerter når du bæsjer, krampe i endetarmen, oppblåst mage og diaré.

Endometriose er en kronisk sykdom, noe som betyr at den dessverre ikke kan kureres. Siden du ikke blir kvitt sykdommen, må du i stedet finne måter å leve med den på. Det viktige er at du tør å oppsøke hjelp og blir utredet. Det kan ta flere år å få en diagnose, men la ikke det skremme deg. Prøv i stedet å holde motet oppe! Stol på det du føler, og ha gjerne en dagbok der du skriver ned hvordan det føles, og hvordan formen er. Da blir det enklere for helsepersonell å forstå hvordan nettopp din kropp oppfører seg.

Det finnes dessverre ingen test som kan svare på om noen har endometriose. Mistenker du at du har det, kan du få henvisning til gynekologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse. Iblant er det behov for en kikhullsoperasjon for å finne ut om en person har endometriose. Da kan man samtidig operere bort cyster og sammenvoksinger som endometriosen har forårsaket.

Endometriose er ikke farlig i seg selv, men personer med sykdommen kan ha noe høyere risiko for å utvikle kreft. Dessverre vet man ennå ikke nøyaktig hvorfor noen har det, eller hvem som har økt risiko.

Behandling av endometriose

Når du har fått diagnosen endometriose, trenger du trolig behandling som lindrer symptomene og smertene eller får dem til å forsvinne. For det finnes nemlig ennå ingen kur for selve sykdommen. Det gis ulike former for behandling, for eksempel smertelindring og hormonell behandling – og hvis ikke det hjelper: operasjon.

Smertelindring innebærer – slik ordet tilsier – at man bruker reseptfrie eller reseptbelagte legemidler som anvist for å lindre smerter. Med hormonelle legemidler er målet at man skal slutte å få eggløsning og mens, slik at man slipper mensen og problemene den medfører. Siden endometriose blir verre av hormonet østrogen (som finnes i kroppen i ulike mengder i løpet av menssyklusen), bruker man ofte p-piller. Både kombinasjonspiller som inneholder både østrogen og gestagen, eller legemidler som bare inneholder gestagen eller GnRH-analoger. De stanser nesten all østrogenproduksjon i livmoren og gir samme symptomer som overgangsalderen. Husk at det finnes ulike løsninger, og at det varierer fra person til person hvor godt de fungerer – det er jo veldig individuelt hvordan man reagerer på ulike hormoner.

Dessverre finnes det mange myter og misforståelser om endometriose. En av de vanligste handler om infertilitet og at man ikke kan bli gravid – noe som slett ikke stemmer. Faktum er at tre av fire med endometriose får barn, men det kan være litt vanskeligere og/eller ta litt lengre tid å bli gravid på vanlig måte. Da er det hjelp å få i form av såkalt IVF-behandling. Man vet ikke sikkert hvorfor det kan være vanskeligere å bli gravid hvis man har endometriose, men her er noen mulige forklaringer:

• Hvis endometriosen fører til at det vokser vev i egglederne, kan det hindre egget i å bevege seg nedover for å bli befruktet.
• Betennelsen som oppstår på grunn av endometriose, kan redusere kvaliteten på egget eller påvirke innsetting av embryo.

En annen vanlig misforståelse er at graviditet kan kurere endometriose – det stemmer ikke i det hele tatt! Noen blir symptomfrie under svangerskapet, mens andre får verre symptomer når de er gravide. Kan man få endometriose etter et svangerskap, da? Et svangerskap i seg selv kan ikke forårsake endometriose, men kan i visse tilfeller føre til forverring av symptomer. I tillegg kan det være greit å vite at keisersnitt kan øke risikoen for at endometriosen forverres, men det er sjelden.

Hva skjer med endometriosen når du kommer i overgangsalderen, da? Du har sikkert skjønt at endometriose har veldig mye med hormoner å gjøre. Når du kommer i overgangsalderen, går de naturlige hormonnivåene ned, og det fører vanligvis til at symptomene avtar eller forsvinner helt. Med andre ord: ingen mens, ingen symptomer.

I tillegg til legemidler eller operasjon mot smertene ved endometriose finnes det studier som viser at betennelsesdempende mat kan hjelpe. Det finnes imidlertid ingen garantier for at en bestemt type kosthold kan dempe symptomene.