Menssyklusens faser og hormonenes påvirkning

Det er første dag av mensen. Du er så trøtt at bare tanken på å riste brød får deg til å trykke på slumreknappen. To uker senere er humøret bedre, og livet er slett ikke så verst. Kjenner du deg igjen? Hormonnivåene endrer seg gjennom menssyklusens ulike faser, og det påvirker hva du gjør, og hvordan du føler deg. La oss finne ut hva vi kan forvente, og hvorfor!

• Dette er menssyklusen
• Hormonenes påvirkning i menssyklusens ulike faser
• Vanlige spørsmål og svar om hormoner og menssyklusen
• Hvis du er nedfor i en lengre periode

Menssyklusen er den perioden som strekker seg fra første dag av mensen til første dag av neste mens. En gjennomsnittlig menssyklus varer i 28 dager regnet fra dagen mensen begynner, til neste mens begynner. Men alt fra 21–40 dager er normalt. Tips: Med en menskalender/-app kan du enkelt holde oversikten over når mensen kommer neste gang!

Menssyklusen består av fire ulike faser der det skjer ulike ting i kroppen. Alt fra at livmorslimhinnen blir tykkere, til at eggløsningen skjer, til at utfloden øker (alltid lurt med et ekstra truseinnlegg i vesken), og til at livmorslimhinnen blør ut i forbindelse med mensen og fanges opp av et bind. Eller en menstruse – perfekt ved uregelmessig mens, eller når du vil ha sikker beskyttelse i opptil 12 timer! Hormoner får alt dette til å skje i kroppen vår. Men du visste kanskje ikke at de også kan påvirke hvordan vi føler oss, og hvordan vi presterer? La oss derfor ta en nærmere titt på det!

Hormoner er uberegnelige. De påvirker ikke bare hvordan du føler deg, men også hvor mye energi du har, hvor godt du klarer å konsentrere deg, hvor sulten du er, og (overraskende nok) hvor sterk kroppen din er. Det er med andre ord helt normalt at alle disse tingene endrer seg gjennom hele menssyklusen etter hvert som hormonene kommer og går!

Dag 1–7, også kalt menstruasjonsfasen

Hei til mensen og farvel til østrogen! Østrogennivået i kroppen er lavest på første dag av mensen, så ikke bli overrasket om du har lite energi. Du kan ha menssmerter de første dagene, brystene kan føles ømmere og tyngre enn de pleier, og du kan kjenne deg trøtt, nervøs eller irritabel.

Etter hvert øker østrogennivået, noe som kan gjøre deg mer skjerpet og fokusert. En perfekt boost hvis du trenger å få viktige ting unnagjort!

Husk å lytte til kroppen når du har mensen. Er du trøtt, trenger du hvile. Er du sulten, trenger du mat. Og vil du snakke om følelsene dine, skal du gjøre det! Det kan høres selvsagt ut, men det er slike ting vi iblant glemmer, og som kan påvirke hvordan vi føler oss.

Dag 8–13, også kalt follikkelfasen

Er energien på topp etter mensen? Det kan du takke økende østrogen- og progesteronmengder for! Du kan også ha mer sexlyst. Plutselig legger du litt ekstra merke til personen du knapt enset tidligere.

Er det noe som har virket uoverkommelig? Nå kommer det noen dager der du er full av pepp og tro på at du kan klare det! Utnytt denne fasen til å gjøre noe du ikke trodde du hadde selvtillit til – enten det er å finne nye venner, melde deg på en konkurranse eller begynne på et prosjekt. Men ta det rolig – det ekstra hormonkicket kan også skape angst. Så vær sammen med folk du stoler på, styr unna koffein, og sats på trening med lav intensitet (svømming, yoga og så videre) for å holde uroen borte.

Dag 14–15, også kalt eggløsningsfasen

Her synker østrogennivået, og du kan føle deg likegyldig. Dette (sammen med det økende progesteronnivået) kan tappe deg for energi, så vær snill mot deg selv og ta det litt ekstra rolig. Den plutselige reduksjonen av østrogen kan også forstyrre søvnen, siden hormonet inneholder søvnregulerende serotonin. Men prøv å ikke bekymre deg. Du er menneskelig og har i likhet med alle andre både oppturer og nedturer. Iblant kan det føles godt å stenge omverdenen ute. Da kan du ta et bad, chatte med en venn eller bedrive litt film- eller seriefråtsing.

På slutten av eggløsningsfasen stiger hormonnivåene igjen, før de flater ut og kan gi en følelse av ro og velvære.

Eggløsning er ukens store hendelse. Det innebærer at sjansen til å bli gravid (hvis du har ubeskyttet sex) nå er størst.

Dag 16–28, også kalt lutealfasen

Noen kaller dette for PMS-uken (premenstruelt syndrom), siden vi ofte er i ekstra dårlig humør. Østrogennivået har gått ned etter eggløsningen, men øker litt igjen.

Hormonforandringene kan gå ut over humøret – så ikke bli overrasket hvis du plutselig blir irritert når vennen din spiser (selv om det ikke har plaget deg før), eller hvis du plutselig blir høylytt i en diskusjon med søsteren din. Du kan også gå opp i vekt, siden det samler seg væske i kroppen. Denne væsken forsvinner når du får mensen.

Hvis du er nedfor i en lengre periode

Det er vanskelig å kontrollere alt som skjer i kroppen og måten hormonforandringer påvirker psyken på, men det er ting vi kan gjøre for å føle oss bedre. «Egentid» til å gjøre det du liker, eller hvorfor ikke snakke med noen du stoler på, for å få støtte og nye perspektiver? Husk at det du føler, er helt reelt – selv om du senere innser at det var påvirket av hormoner. Det er opp- og nedturer forbundet med å være menneske og oppleve hormonforandringer og følelsesmessige endringer. Sannsynligvis blir du da forsikret om at det du opplever, er normalt – fra å ha uregelmessig mens (stress kan gjøre mye rart med menssyklusen) til å være nedfor. Er du nedfor i en lengre periode, for eksempel flere uker eller måneder, bør du imidlertid kontakte fastlege, helsesykepleier eller psykolog. Husk at det alltid finnes noen som kan hjelpe deg. Du trenger ikke takle alle bekymringer på egen hånd! Ved å lære mer om kroppen kan du få økt forståelse av hva du går gjennom, og kanskje føle deg bedre.

Hvis du vil lære enda mer om mensen og hormoner, kan du ta en nærmere titt på hva mens er og hvordan man takler puberteten (og mensen).

Informasjonen på denne siden er lest og godkjent av Libresses jordmor. Den medisinske informasjonen i denne artikkelen er imidlertid bare ment til informasjonsformål og må ikke brukes til å stille diagnoser eller gi behandling. Rådfør deg alltid med lege for å få informasjon om spesifikke helsetilstander.