Er vulvaen min bra nok?

Det er bare å innse: fakta er kjedelig. Biologitimer har kanskje lært deg de riktige navnene på kjønnsorganene, men kan du huske at du noen gang har hørt at klitoris er nøkkelen til en av de beste nytelsene som er? 

 

Nina Brochmann og Ellen Støkken er to medisinstudenter som har blåst nytt liv i et av de eldste fagene. Etter å ha tilbrakt mye tid på klinikker for seksuell helse, innså de at det var en alvorlig mangel på kunnskap om de kvinnelige kjønnsorganene som det er mulig å relatere seg til. Det var et tomrom å fylle, så de begynte å skrive boken Gleden med skjeden.

 

I den tar de for seg alt fra myter om jomfruhinnen (ikke alle jenter blør når de mister jomfrudommen), utflod og blod (hva noen lukter kan bety) og hva som er den «typiske» lengden på kjønnsleppene (svar: det er ingen). 

 

De snakker om det norske begrepet «discomus» for å beskrive underlivet etter en stressende og varm dag. Å lese den er som å sitte i et rom med to kloke venner som liker å tulle, men som aldri gjør narr av skjeden. 

 

Direkte tale som dette oppfordrer kvinner til å bli kjent med de mest intime kroppsdelene sine, fra nytelsen ved orgasme til problemer med PMS. Det er bøker som dette som hjelper oss å se at «perfekt» og «normalt» eksisterer i alle forskjellige varianter. 

Sett på pause i en pornofilm, og du vil tro at alle venusberg (den svulmende delen over kjønnsbenet) skal være nesten helt flate, at de ytre kjønnsleppene skal være store nok til å skjule de indre (men ikke for store), og at hele underlivet skal være hårløst, myk og behagelig rosa. Men hvis vi begynner å tenke på vulvaer i virkeligheten, er det veldig få (om noen) av dem som ser slik ut. 

 

At folk har problemer med å endre oppfatningen av hva «perfeksjon» er, slik at det kan inkludere forskjell og ufullkommenhet, er ikke overraskende. Hvis du ikke er gynekolog eller henger på nudiststrender, er det lite sannsynlig at du kommer i kontakt med spesielt mange vulvaer hver dag. Legg så til at kvinnelige kjønnsorganer neppe er på toppen når det gjelder populære samtaleemner på middagsfester. Derfor får vi et problem – det faktum at mange kvinner holder usikkerheten rundt vulvaen for seg selv.  

 

Kallenavn (for eksempel flyndre, flaggermus, slufse) skaper skam og blir en byrde som får kvinner til å føle seg deprimerte, i stedet for å være glade for det unike som eksisterer mellom beina. Kjærligheten til deg selv går gjennom aksept, så det er på tide å revurdere betydningen av «perfekt» og «normal» ved å se på hvordan virkeligheten ser ut.

Du, selvfølgelig! Fordi den er din og den eneste du noen gang vil ha, er det på tide å vise den litt kjærlighet. Å holde et speil mellom beina dine høres kanskje ikke ut som den beste måten å bruke ti minutter av fritiden din på, men det er den enkleste måten å bli kjent med alle delene dine. 

 

Er de indre kjønnsleppene dine lengre enn de ytre? Blir klitorisens «knapp» på den øvre delen av vulvaen din hardere når du berører den? Er huden på innsiden av de indre kjønnsleppene dine klebrige eller ikke? 

 

Det er ikke noe riktig eller galt i hvordan du skal se ut eller føle deg. Det tar tid å bli kjent med hva som er «normalt» for deg, men det er en god måte å bli mer trygg på. Når du trygt kan si at alt er bra der nede, vil du også kunne oppdage når noe endrer seg og avgjøre om det er greit, eller om det er noe som må undersøkes av legen din. 

Selvfølgelig snakker vi ikke om å male med en pensel mellom kjønnsleppene (selv om det er gjort før), men om vulvaer som er sannferdig representert i kunsten. For ti år siden opprettet Jamie McCartney «den store muren med vaginaer» («The Great Wall of Vagina») med rollebesetninger av 400 forskjellige kjønnslepper. Han var bekymret for økningen i plastisk kirurgi og ønsket å gjøre noe positivt. Han ønsket å vise kvinner at når det gjelder vulva, er alle unike og alle er fantastiske. 

 

På lignende måte har Hilde Atalanta startet @the.vulva.gallery på Instagram for å vise skjønnheten i forskjellen. Hennes malerier og skisser av vulvaer (laget av bilder som kvinner sender til henne) hyller vulvaer i alle dens former. 

Tro det eller ei, mange kvinner bekymrer seg for dette. Men det er svært usannsynlig – selv om du lukter litt ekstra noen ganger – at noen vil tenke «Hmmm. Musa til den dama STINKER.»

 

Det er ikke noe som heter en typisk vaginalukt, fordi det finnes ikke en typisk vagina. Noen har prøvd å tappe lukten på flaske (!), men ifølge anmeldelser på Amazon var det ingen stor suksess. 

 

Det virker som om kvinners angst rundt lukten sin kan påvirke alle slags ting, fra å be om det de vil i senga (noen innrømmer at de ikke lar noen gi dem oralsex fordi de tror de lukter for vondt), til å gå glipp av viktige legesjekker fordi de er bekymret for at legen skal bli frastøtt av lukten.

 

Husk at leger har blitt opplært til å se inn i vaginaer, og har kjent, luktet og sett hele spekteret. Helsen din er det viktigste du har, så hvis du tror noe er galt – gå til legen, og hvis du har time til celleprøve – møt opp. 

En gynekolog ble uthengt i media for å ha dumpet kjæresten sin etter at han hadde sagt at vaginaen hennes luktet vondt. Hun skrev et knallhardt svar: «Vaginaen min er fantastisk. Det er derimot ikke din mening om den», hvor hun rådet kvinner til å «… gå til legen hvis du uroer deg for helsen din … hvis noen snakker om kroppen din på noen annen måte enn med vennlighet og omsorg, så er det de som har et problem.»

 

Det er naturligvis ikke bare en intimpartner som kan få deg ned i kjelleren. Den indre stemmen din kan være din verste kritiker. Selv om det er helt vanlig å ha et øyeblikk med tvil, bør du snakke om usikkerhet med en god venn så du ikke er for hard mot deg selv.  

Vi ønsker at alle kvinner skal føle seg trygge på å velge kun det som føles rett for dem. Å aldri føle på press til å endre eller føye seg bare for å tilfredsstille noen andre. Å snakke om vaginaer og vulvaer på samme måte som de snakker om mer synlige deler av kroppen – på en sunn, direkte og åpen måte. 

 

Å oppdage hva som er normalt for deg er det som betyr mest. Da kan du, fremfor alle andre, bedømme hvordan du ser ut, lukter, fungerer og føles.